Idag har jeg lufta jeg skia for første gang på 8 dager. Med skyhøt puls og lav fart cruisa jeg gjennom Lillmarka. Hvor mye sykdommen har å si for neste konkurranse avgjør jeg selv i de neste viktige dagene.
Når man har vært syk, så er det ikke vanskelig å være motivert når sykdommen endelig slipper taket. Dette er ikke alltid så smooth. For det er lett å da skulle ta i litt ekstra, gjerne ta igjen det man tapte av treningsstid mens man var ute. Gjerne teste om formen er stigende på hver økt og gjerne kjøre på uten å lytte til kroppen.
To uker er det til sprinten i Lahti, der har jeg fryktelig lyst til å prestere! Jeg har vært i finalen i alle klassisksprinter denne sesongen og har ikke tenkt å gjøre det noe dårligere der borte. Første skritt mot det var å bli frisk. Det neste, og også vanskeligste, blir å ikke ta i for mye i starten. Tørre å la kroppen vende seg til treninga og la kroppen få nok hvile. Det er nok av utøvere som har begynt treninga for hardt etter sykdom, og dermed fått tilbakeslag. Håper ikke jeg joiner den klubben denne gang!
En økt idag. Rolig. Kanskje to imorra, kroppen bestemmer.